Årets gang på Kletvold kan grovt skitseres slik:

Inn i mellom de pratiske arbeidsøkter som beskrives nedenfor er det også en hel del kontorarbeid og andre administrative arbeidsoppgaver som er forbundet med gårdsdriften. Faste oppgaver som dokumentasjon, revisjonsbesøk og godkjennelse av økologisk drift, søknader om produksjonstilskud, oppdatering av sauekontrollen, krav om offentlig statistikk, regnskap etc.

I tillegg kommer ad hoc oppgaver som skjer i samarbeid med andre gårdbrukere som foreningsarbeid, kurs, møter, jordskiftesaker, veiprosjekter, maskinsamarbeid og andre prosjekter av felles intersse.

Januar

Primo januar avsluttes parring av sauene.

Februar

Ultimo februar skannes sauene for å sjekke hvor mange lam hver sau har. Antall lam for hver sau registreres i dataprogrammet Sauekontrollen. Heretter sorteres  sauene og fores etter om de skal 1, 2 eller 3 lam. Spesielt gjelder det tildeling av kornkross og/eller innkjøpt økologisk kraftfor.

Mars

Senest primo mars klippes sauene for vinterull. Desto tidligere de klippes, desto færre fødselsproblemer blir det når sauene skal lamme.

April

Fjøset og alt lammingsutstyr gjøres klar for lamming.

Mai

Primo mai begynner lammingen. Heretter går det stort set i et med lamming i ca 3 uker. Det må være lammevakt tilstede på gården kontinuerlig. Fjøset sjekkes med jevne mellomrom hele døgnet for å se om det er saue som skal lamme.

Det første døgnet etter lamming går sauen med  sine nyfødte lam i en egne gård. Deretter registreres hvert lam i Sauekontrollen med relevante data og de merkes med et øremerke i hvert øre før de settes de i en felles gård med andre saue og lam. Etter en uke i fjøset kan sauen med sine lam slippes ut på beite.

I Sauekontrollen registreres hvert lam med et nummer, vægt, kjønn, mor- og fars nummer, antall søksende etc. I tillegg føres et eget utviklet kontrolskjema hvor vi kan gå tilbake å se om det var ulike problemer i forbindelse med lammingen på hvert lam.

Ultimo mai kan de første saue med lam slippes ut på innmarksbeite.

Ultimo mai begynner våronnen med pløying, harving, såing og tromling av åker. Første prioritet er å få ferdig kornåker, deretter følger gres- og rapsåker.

Juni

Primo juni slippes de første saue på utmarksbeite i skogen ovenfor gården. Den del av besetningen som slippes i beiteområdet til Gjevilvassdalen beitelag. De med blå øremerker og blå klaver om halsen.

Ultimo juni gjøres det klar for saueslip i Østfjellet. Sauene, de med røde øremerker og røde klaver om halsen, lastes opp på sauehenger og kjøres med traktor inn i Orkeldalen til Skjørstadsætra. Herfra følges sauene til gårdens sæter i Orklekroken, hvor de slippes på en inngjerdet vange. Dagen etter slippes sauene ut på beite i fjellet.

Juli

Primo juli starter forberedelsene til høyon. Maskiner og redskap klargjøres.

Medio juli starter høyonnen. Gresset slås og fortørkes på marken. Det som skal legges som rundball pakkes i baller i løbet av de første 24 timer. Gresset som skal på høytørke tørkes i minimum tre døgn på flatt mark. Hvis det er tørt nok kjøres det da inn på høytørke hvor det tørkes ferdig. Hvis været tillater det, tørkes høyet i opp til fem dager på flatt mark. Da kan det enten lagres direkte, uten at det ferdig tørkes på høytørke, eller det kan pakkes til høyballer og lagres under tak.

Er det en tør sommer uten mye regn, kan høyonen være ferdig i løpet av to uger. Men er det fugtig og mye regn kan høyonnen gjerne strekke seg ut til medio august.

I juli har gården også ansvar for sauetilsyn, en uke i hver av de to beitelag som gården tilhører. Da må det gås to tilsynsdager i hvert område.

August

Medio august bør høyonnen være avsluttet. Ultimo august sankes de første saue i skogen ovenfor gården. De som kommer ned til utgården av seg selv. August brukes ellers til forefallende arbeid i den grad det blir tid til det.

I august har gården også ansvar for sauetilsyn, en uke i hver av de to beitelag som gården tilhører. Da må det gås to tilsynsdager i hvert område.

September

Første uke i september sankes sauene i Østfjellet. Ved hjelpen av gårdens Boder Colli, Troya, sankes sauene på seteren i Orkelkroken. Sauene sorteres, lammene for seg og sauene for seg, lastes opp på sauehenger og kjøres hjem på gården med traktor. På gården veies lammene og slippes på innmarksbeite, mens sauene kontroleres for sykdom og slippes på kulturbeite.

Etter at sankingen i fjellet er ferdig, begynner sankingen i skogen ovenfor gården. I egen sankegård sorteres lammene fra og sendes på innmarksbeite, mens sauene slippes på kulturbeite. Mulige påsettlam plukkes ut.

I begge de to beitelag som gården er medlemmer av, sanker vi selv sauene våre, da områdene som vi sanker i ligger uten for de områder det foretas felles sanking i. I tillegg til egen sanking deltar vi også i noen av fellesankingene i de øvrige områder tilhørende beitelagene.

Oktober

Primo  oktober veies og vurderes lammene. Data fra denne veieng legges inn i Sauekontrollen. Påsettlam – lam som skal brukes i den videre produksjon – sorters fra og settes ut på et eget beite. Deretter plukkes de første lam ut for slaktning og sendes til slakt.

Heretter slaktes det lam i puljer ca hver 14. dag. Lammene må plukkes ut slik at de oppfyller vekt- og kavlitetskravene til stjernelams kvalitet.

Saue som skal utgå av produksjonen enten på grunn av alder eller sykdom slaktes også.

November

De siste oppforingslam – de lam som trenger ekstra oppforing for å få komme opp i rett slaktevekt – leveres i løpet av november til slakteriet. Ellers blir november brukt til å rydde ute og klargjøre for vinteren, og foreta arbeider som ikke ble gjort tidligere på året.

Desember

Primo desember begynner parringen av sauene og påsettlammene. Starten på parringen fastsettes ut fra hvilken begivenheter som ellers skal skje i mai. I seks gårde fordeles saue, gimre (2. gangs fødende) og påsettlam (1. gangs fødende). En gård til påsettlam,  en gård til gimre og fire gårde til de av sauene som er over 2 år. For saue over 2 år indeles de etter hvilken index de har. De med høyeste indexer fordeles på en eller to gårde. Indexene hentes fra Sauekontrollen.

Under parringen brukes 3 vær, 2 spæl- og en pelsvær. Spælværene som brukes er gransket vær innkjøpt fra værringene, hvorimot pelsværen sædvanligvis ikke er fra værringbesetning da det ikke finnes en pelsværing i Sør-Trøndelag. Hver vær får to gårde å gå i, en om dagen og en om natten. Midt i parringsperioden byttes værene slik at det sikres at alle saue, gimre og påsettlam blir med lamm uavhengig av om en vær ikke er parringsdyktig.

Vedlikehold

Inn i mellom de faste arbeidsoppgaver beskrevet ovenfor innpasses vedlikehold av kjøretøyer, maskiner, utstyr og bygninger.