Denne guiden til Glosimodt er en enkel liste over hans arbeider, som er  foreløpig og ikke en fullstendig utgave. Etter hvert som det fremkommer nye opplysninger vil listen bli oppdatert.

Ikke alle av de nevnte arbeider til Glosimodt eksisterer i dag. Så langt det er mulig redegjøres det for aktuelle årstal i forhold til hvert arbeid.

Har du kommentar og/eller kan supplerer med aktuelle datoer/årstall til et eller flere arbeider, er du velkommen til å ta kontakt.

Illustrasjoner og bilder på dette nettsted kan ikke anvendes til andre formål uten at det er innhentet tillatelse til bruk fra rettighetshaver av den enkelte illustrasjon/bilde.

Siden er sist oppdatert 15. januar 2016. Det arbeides i øyeblikket med omlegging av denne side. De enkelte kategorier vil bli lagt ut på hver sin fane. Derfor vil du iøyeblikket oppleve at du på såvel hovedfane som underfane kan lese samme tekst.

Studietid 1901 – 1904

I sin studietid ved Den kongelige tegneskole i Kristiania, nå kjent som Statens håndverks- og kunstindustriskole, hadde Erik Waldemar Glosimodt arkitekt og kunsthistoriker Herman Major Schirmer som lærer. Under ledelse av Schirmer deltok Glosimodt på studieture til Lom og Sel i nord Gudbrandsdalen i 1902 og 1903.

Romundgård, Sel. Sammen med Robert Schirmer oppmålte og tegnet Glosimodt fjøset på Romundgård i juni 1902.

Ursvold, Sel. I juni 1902 oppmålte og tegnet Glosimodt staburet på gården Ursvold

Brekken, Sel. På Brekken gård oppmålte og tegnet Glosimodt «Gamlestuen» i juni 1902.

Graffer, Lom. I juni 1903 oppmålte og tegnet Glosimodt «Kjærring-stugu», «Gammel stabburet» og to gamle stokke fra en mindre kirke som var brukt sammen med tømmeret i en kornlade på gåden Graffer i Lom. Tegningene er datert henholdsvis 8. juni, 12. juni og 14. juni. To av de opprindelige tre våningshus på gården, som i lange tider var en av de mest velstående i dalføret, Kjerringstugu og Nilsstugu ble fredet 6. juni 1923.

Kilder til avsnittet om studietiden er Schirmersamlingen hos Riksantikvaren og boka «Schirmers elever i Gudbrandsdalen».

Assistent 1904 – 1907

Etter avsluttet utdannelse på tegneskolen ble Glosimodt ansatt som yngste assistent hos arkitekt Ols Sverre i Kristiania.

Studietid 1907 – 1910

Under studietiden på Det kongelige danske kunstakademi i København arbeidet Glosimodt som assistent først hos arkitekt Valdemar Schmidt. Dernest hos arkitekt og senere professor Anton Rosen.

I sin tid hos Anton Rosen deltok han i arbeidet med å tegne utstillingspaviljonger til Landsutstillingen i Århus i 1909 og Palads hotellet på Rådhusplassen i København som åpnet i juli 1910.

Assistent 1910

I 1910 blir Glosimodt ansatt som første assistent hoa arkitekt Ole Sverre i Kristiania og deltar her i arbeidet med å tegne tegninger til den store ombygning av Grand hotell på Karl Johan.

Selvstendig arkitekt, 1911

I 1911 etablerer Erik Waldemar Glosimodt som selvstendig arkitekt.

Bank, Haugesund

I 1913 samarbeider Glosimodt med arktekt Finn Rahn om å tegne forslaget «Convinient» til arkitektkonkurransen for et nytt sparebankbygg for Haugesunds sparebank. Ialt kom det inn 36 forslag til nytt bankbygg. Forslaget fra Glosimodt og Rahn vinner første premien da juryen finner at «Convinient» er det som kommer nærmest oppgavens løsning.

Kilde: Arkitektur og Dekorativ kunst, 1913

Kiosker, Kristiania elektrisitetsverk

I 1911 avholdt Kristiania Elektrisitetsverk en arkitektkonkurranse med det formål å få frem tegninger til noen nye trafokiosker. Førstepremien ble ikke delt ut, men 2. premien ble tildelt Glosimodt for sitt forslag ”Så enkel” med to ulike typer trafokiosker. Hvor mange kiosker som ble oppstillet vides ikke sålangt. Men i «Arkitektur og Dekorativ kunst» 1913, side 231, gjenngis bilder av de to kiosker plassert på henholdsvis Drammens veien og Harald Haardraades plass. Bilde av kiosken på Drammensveien finnes også på www.oslobilder.no. Bildenummer: A-20031/Ua/0013/026.

Kilde: Arkitektur og dekorativ kunst, 1911 og 1913

 

Drammensveien, Oslo, trafokiosk. Denne trafokiosk var den minste av de to typer. Eksisterer ikke idag

Harald Haardraades plass, Oslo, trafokiosk. Denne trafokiosk var den største av de to typer. Eksisterer ikke idag.

Kiosker, Narvesen kioskkompani

I 1912 beslutter kioskkompaniet å be arkitektene Heinrich Jürgensen og Erik Glosimodt om å komme med utkast til en ny kiosk som i anledning av jubileumsåret 1914 kunne avløse de gamle tårnkiosker. Juryen valgte Glosimot sitt utkast «Sentrum» som de fant «rolig, likefrem og fin, med en ganske monumental silhuett». Senere ble Jürgensen og Glosimodt bedt om å komme med utkast til en standart kiosk i to utgaver: «en billigere og en med en del bedre utstyr». Også her var det Glosimodt sine utkast som ble antatt. Men pristigningene under første verdenskrig tvang frem alternative løsninger. De opprindelige standart modellene fikk flere versjoner for å holde kostnadene nede.

Ifølge ulike referanseverk skal Glosimodt ha tegnet et dusin (12) ulike kiosktyper for Narvesen og at det ialt skal ha vært oppsatt et femtitalls «Glosimodt» kiosker i byer, tettsteder og på stasjoner (Vindu mot verden i 100 år, Finn Skedsmo).

Men nye søk i Narvesen arkivet har avdekket at Glosimodt kan ha tegnet opp mot et tyve talls ulike kiosktyper for Narvesen kioskkompani. Og at det kan ha vært produsert mer enn 100 kiosker på basis av disse tegninger. Noen typer i få eksemplarer, tilpasset en enkelt stasjon, mens andre typer er blitt produsert i et større antall. Disse opplysninger er basert på avregning mellom Narvesen kioskkompani og arkitekt Erik Glosimodt. For å stadfeste disse opplysninger søkes det nå etter flere opplysninger i Narvesen arkivet, samtidig med at det fremskaffes fotografisk dokumentasjon av de ulike kiosker.

Fotografisk dokumentasjon søkes fremskaffet gjennom bilder fra Anders Beer Wilse i Galleri Nor/Nasjonalbiblioteket, Norsk Jernbanemuseum og Narvesen arkivet. De to første arkiver finnes på nettet.

Narvesen kiosk, type Sentrum (type I). Denne kiosktype ble oppført i tre eksemplarer i Kristiania (Oslo). Ved Brannvakten og to på Eidsvoll plass, en ved Stortingsgaten og en på hjørnet av Rosenkrantzgate og Karl Johan. Kun kiosken på hjørnet av Rosenkrantzgate og Karl Johan eksisterer idag.

Brannvaken, Oslo, Narvesen kiosk, type Sentrum. Revet i 1978, restaurert, forlenget og flyttet til Eidsvoll plass, på hjørnet av Rosenkrantzgate/Karl Johan.

Eidsvolls plass, Rosenkrantzgate/Karl Johan, Oslo, Narvesen kiosk, type Sentrum. Opprindelig Sentrum kiosk revet i 1963 og erstattet med en mer tidsmessig kiosk. Den nåværende Sentrum kiosk ble flyttet fra Branvakten i 1978 og erstattet den mer moderne kiosk. Ved denne leilighet ble den «nye» Sentrum restaurert og forlenget. Der er forøvrig værd å merke seg hvordan kobbertaget på kiosken korresponderer med kobbertagene på Grand hotell på mottsatt hjørne. Erik Glosimodt var i 1910 engasjert av arkitekt Ole Sverre til å være med på å utarbeide tegninger til ombyggingen av Grand hotell.

Eidsvolls plass, Stortingsgaten, Oslo, Narvesen kiosk, type Sentrum. Opprindelig kiosk revet i 1963 og erstattet med en mer tidsmessig kiosk.

Andre kiokstyper

Dombås stasjon, Narvesen kiosk. Kiosken var en av de 12 varianter som Glosimodt tegnet til Narvesen kioskkompani med utgangspunkt i ”Sentrum” kiosken. Kiosk type nr. ikke avklart. Samme type som på Kornsjø og Levanger stasjoner. Kiosken er dokumentert på Dombås stasjon med et Bilde av Anders Beer Wilse, 2. september 1920. På et bilde av Hermann Neupert (Norsk Jernbanemuseum) fra 1929 står kiosken ikke på den samme plass. Om den ble revet og flyttet til en annen plass vides ikke.         Status: Skjebne ukjent.

Kornsjø stasjon, Narvesen kiosk. Kiosken var en av de 12 varianter som Glosimodt tegnet til Narvesen kioskkompani med utgangspunkt i ”Sentrum” kiosken. Kiosk type nr. ikke avklart. Samme type som på Dombås og Levanger stasjoner. Dokumentert med fotografi i Narvesen arkivet og i arkivet til Norsk Jernbanemuseum.

Levanger stasjon, Narvesen kiosk. Kiosken var en av de 12 varianter som Glosimodt tegnet til Narvesen kioskkompani med utgangspunkt i ”Sentrum” kiosken. Kiosk type nr. ikke avklart. Samme type som Dombås og Kornsjø stasjoner. Dokumentert med fotografi i arkivet til Norsk Jernbanemuseum.  Står ikke på stasjonen idag. Status: Skjebne ukjent.

Moss, kaien, Narvesen kiosk. Kiosken var en av de 12 varianter som Glosimodt tegnet til Narvesen kioskkompani med utgangspunkt i ”Sentrum” kiosken. Kiosk type nr. ikke avklart.  Dokumentert med fotografi i Narvesen arkivet.

Oppdal stasjon, Narvesen kiosk. Kiosken var en av de 12 varianter som Glosimodt tegnet til Narvesen kioskkompani med utgangspunkt i ”Sentrum” kiosken. Kiosk type nr. ikke avklart. Dokumentert med foto 7. juli 1923 og 9. mai 1940. Revet og erstattet av ny Narvesen kiosk. Årstall ukjent.                          Status: Etter rivning er skjebne ukjent

Stavanger, Kongsgården, Narvesen kiosk, typenr. ikke avklart. dokumentert med fotografi i Narvesen arkivet.

Støren stasjon, Narvesen kiosk. Kiosken er en av de 12 varianter som Glosimodt tegnet til Narvesen kioskkompani med                        utgangspunkt i ”Sentrum” kiosken. På Glosimodts tegning er den merket type nr XI (11). Dokumentert med flere foto uten eksakt tidsangivelse.  Kiosken ble antageligvis bombet og brannherjet da Støren stasjon ble bombet 27. april 1940. Påsken 1941 viser et privat bilde at der er oppsatt en ny Narvesen kiosk på Støren stasjon.

Kilder: Narvesen arkivet

Restaurant, Ekeberg

Glosimod tegnet den første Ekeberg restaurant. Paviljongen som ble oppsat i Ekeberg skråningen var opprindelig oppført som utstillingspaviljon til Tidemanns tobakksfabrikk på Jubileumsutstilling på Frogner i 1914. Etter utstillingen ble den revet og skenket til Kristiania kommune. Etter noen års lagring ble den gjennoppført i Ekeberg skråningen. Se også Utstillingspaviljong.

Restaurant, Østbanegården

Da Østbanegården i Kristiania ble ombygget tegnet Glosimodt ventesaler og restauranten.

Stasjoner, vokterboliger og kiosker, Dovrebanen

9. juli 1908 vedtok det norske storting å anlegge Dovrebanen, jernbanestrekningen mellom Dombås og Støren. Arkitekten Erik Waldemar Glosimodt vant konkurransen om og tegne stasjoner, godshus og seks vokterboliger på søndre del av Dovrebanen, over Dovrefjell.

Til den offisielle åpning av Dovrebanen 17. september 1921, tegnet Glosimodt to temporære paviljonger på Hjerkinn stasjon og bautasteinen, til minne om åpningsdagen, og som nå står på banens høyste punkt nord for Hjerkinn stasjon.

NSB sitt nyopprettede arkitekkontor tok utgangspunkt i Glosimodt sine tegninger av stasjonsbyggene da de skulle tegne bygningsprogrammet for stasjoner og godshus på nordre del av Dovrebanen, fra Engan til Støren.

Erik Glosimodt tegnet også på denne tid kiosker til Narvesen kioskkompani. Og etter Dovrebanens åpning ble det utplasert «Glosimodt» kiosker på Dombås, Oppdal, Berkåk og Støren stasjoner. I stasjonsbygget på Hjerkinn hadde Glosimodt tegnet en kiosk inne i venterommet.

Glosimodt har tegnet følgende til Dovrebanen, fra Dombås mot Støren:

Dombås stasjon, Narvesen kiosk type III. Eksiterer ikke idag.

Gardsenden, dobbelt vokterbolig med uthus

Nordseter, dobbelt vokterbolig med uthus

Fokstua stasjon, stasjonsbygg og godshus

Lesjabekk, dobbelt vokterbolig med uthus

Vålåsjø stasjon, stasjonsbygg

Heglingen, dobbelt vokterbolig med uthus

Hjerkinn stasjon, stasjonsbygg med kiosk i venterom, godshus og enkelt vokterbolig. Kiosken er revet. På Hjerkinn stasjon hadde Glosimodt til den offisielle åpning av Dovrebanen, 17. september 1921, tegnet to temporære paviljonger.

Dovrebanens høyste punkt, Bautastein

Svonå, dobbelt vokterbolig med uthus

Kongsvoll stasjon, stasjonsbygg og godshus

Drivstua stasjon, stasjonsbygg og godshus

Oppdal stasjon, Narvesen kiosk type V. Eksisterer ikke idag.

Berkåk stasjon, Narvesen kiosk type V. Eksisterer ikke idag.

Støren stasjon, Narvesen kiosk type XI. Eksisterer ikke idag.

Kilder: Aftenposten, Avslutningsrapporten for Dovrebanen, NSB’s bygningsregistrering og Narvesen arkivet.

Stasjoner og funksjonærbolig, Ekebergbanen

Holtet, Ekebergbanen, stasjonsbygg

Jomfruplassen, Ekebergbanen, venteskur

Simonsbråthen, Ekebergbanen, venteskur. Sidebane fra Ekeberg banen til Simonsbråthen nedlagt og skuret revet

Sportsplassen, Ekebergbanen, venteskur

Steinhammerveien 32, Sørli. Åttemannsbolig oppført som funksjonærbolig for Ekebergbanens ansatte, ca 1917. Bygning i to etasjer utført i Nybarokk stil. Senere endret til firemannsbolig.

Stasjoner, Holmenkollbanen

Opplysninger om stasjoner og venteskur på Holmenkollbanen baserer seg på Oslo sporveies verneplan og er beskrevet i boka «Neste stopp! utgitt i 2001. I følge Sporveienes verneplan er alle Glosimodt sine venteskur, i to varianter, vernet fra Slemdal og oppover Holmenkollbanen. Forøvrig beskriver verneplanen at Holmenkollbanen fra Slemdal til Frognerseteren skal vernes som et sammenhengende sporveismiljø med bygninger, plattformer, utendørsmøblering og skilt.

Besserud venteskur (mot sentrum). Bygd 1916, Den store type av de to varianter på Holmenkollbanen. Status vern: Vernet i sin helhet.

Gråkammen venteskur. Bygd 1916. Den mindre type av de to varianter. Status vern: Vernet i sin helhet.

Gulleråsen venteskur. Bygd i 1916. Den mindre type av de to varianter. Status vern: Vernet i sin helhet

Holmenkollen stasjonsbygg. Bygd i 1916. Status vern: Eksteriør vernes. Eventuelt opprindelig interiør.

Nasjonalteateret undergrunnsstasjon, skisse. Glosimodt tegnet en skisse til plassering av undergrunnsstasjonen ved Nasjonalteateret, da Holmenkollbanen planlagde å forlenge banen fra Majorstua og ned til sentrum i en tunnel. Men da undergrunnstasjonen skulle anlegges ble ikke tegningen anvendt.

Skogen stasjonsbygg og utedo. Bygd 1916. Den eneste av Glosimodt sine stasjoner på Holmenkollbanen hvor utedoen er bevart. Status vern: Store endringer, men anlegget som helhet interessant. Vernes som del av miljø. Tilbakeføring bør vurderes. Eksteriør på utedo vernes.

Voksenkollen stasjonsbygg. Bygd 1916. Kanskje den best bevarte av Glosimodt sine stasjoner på Holmenkollbanen. Status: Eksteriør vernes. Eventuelt opprindelig interiør.

Voksenlia stasjonsbygg. Bygd 1916. Status vern: Eksteriør. Tilbakeføring bør vurderes.

Kilder:

Neste stop, Verneplan for bygninger, Sporveienes bygningshistorie.

Arkitektur og dekorativ kunst, 1915

Teater

Rosendal teater, Trondheim

Park teateret, Olaf Ryes plass 11, Oslo. Bygget ble oppført i 1871-72. I 1907 åpnet Kristiania bryggeri Grünerløkens kinematograf i bygningen. I 1913 skiftet teateret navn til Grünerløkkens verdensteater. 1918 – 1922 ble det foretatt en større ombygning av teateret og navnet ble nå Parkteateret. Bygningen ble nå utformet i nyklassisistisk stil av arkitekt Erik Waldemar Glosimodt. Kilde: www.parkteateret.no

Utstillings paviljong, Jubileumsutstillingen

Tidemanns tobakksfabrikk, Jubileumsutstillingen i Kristiania 1914. Denne paviljong ble etter utstilling satt opp på Ekeberg skrenten som den første Ekeberg restaurant.

Villaer

Drammensveien 105, Oslo, 1917. Stil: Nybarokk, oppført i 1917

Hafrsfjordgata 11, Frogner, Oslo,. Stil: Klassisisme, oppført i 1917